Slik får du fjellørret i størrelse Large!

En fjellfisker kan være heldig å få en stor ørret på kroken, men skal det være noe mer enn en tilfeldig fangst i løpet av sesongen bør man gå mer planmessig til verks.

Alle som fisker har et håp om å få en storfisk på kroken. I min verden var kilosgrensen på ørret lenge en magisk barriere å bryte. Jeg hadde fått en mengde ørret opp mot sju, åtte hundre gram, men antallet ørret som hadde passert kilosgrensen var påfallende mye mindre. Hovedårsaken til det hadde nok med min forkjærlighet for å fiske i små og middels store tjern der gjennomsnittstørrelsen ofte lå mellom tre og fem hekto. Og da alt kom til alt var jeg egentlig lenge tilfreds med det. Det forhindret meg ikke fra i mange år å fantasere om at jeg en dag skulle «gutse” etter de større fiskespisende rovørretene i større vann og innsjøer. Men det ble med tanken, helt til en kald vinter hvor jeg tok en avgjørelse og planla at hele kommende sommers fjellfiskesesong skulle prioriteres litt annerledes. Jeg ønsket å gå opp en størrelse i fisk, fra medium til large, å gå fra et mer sikkert fiske etter gjennomsnittsørreten, og heller gå for kilosfiskene. Og jeg skulle ikke fiske så mye mer i store vann og innsjøer, men rett og slett tenke annerledes i forhold til mitt fiske. Fiskesesongen ble mer enn godkjent, og fra den sesongen begynte en annen tidsregning da det gjaldt å overliste ørret over kiloen.

Verdt å nevne er at i det området jeg fisket denne sesongen gikk en kilosørret under størrelse L, en tokilos i størrelse XL og en trekilos i størrelse XXL. I andre områder i landet kan kilosfisker være dagligdags, og enkelte steder som småfisk å regne. Her er det kanskje to-, tre- eller fire kilosgrensen som er barrieren å bryte. Poenget er at alle vann og tjern har en gjennomsnittsørret, og ofte slår man seg til ro med fisk opp mot øvre del av gjennomsnittet. Det er ingenting i veien med det, men det er ved å søke nye utfordringer man utvikles og vokser som fjellfisker. 

Valgets kval

Det å fiske etter stor ørret mellom en og tre kilo høyt til fjells er utfordrende, og en slik fisk betyr derfor noe ekstra. Dette er de mest kuldetolerante ørretene, og de kan ha is og snø som tak ti måneder i året. Høyt beliggende ørretvann krever også ofte slit for å nå opp og inn til, og ørreten blir på en måte mer verdt til høyere den lever og jo mer man må slite for den. Og ikke minst vil det å få bøy på stanga, tikking i snella og lande en storfisk i et vann der alt så dødt ut, gi en fullkommen følelse av å ha lyktes.

Dilemmaet er å prioritere mellom et mer sikkert fiske i vann som huser gjennomsnittsørret, og dermed ha hyppigere intervaller mellom nappene, eller å gå for et mer usikkert og tålmodig fiske etter større fisker i mer typiske storfiskvann.

Den største mentale utfordringen er kanskje å erkjenne at man må ofre mye fisketid der ingenting vil skje, og som ville gitt gode fangster av mindre fisk i andre vann. Belønningen er at når storfisken havner på land, er det verdt all innsats og tålmodighet.  

Storfiskvann

Men hvordan finner du et storfiskvann? Første punkt er en klisje, men man kan enkelt si at jo lenger du går bort fra allfarvei, jo større er fisken.

Her er det lite menneskelig aktivitet i løpet av sesongen, og ørreten kan vokse seg stor. Vann med en liten ørretbestand gir størst fisk. I vann over 1200 meter over havet kommer vinteren rett som det er før ørreten får gytt, noe som gir enkelte sterke årsklasser, mens andre omtrent ikke eksisterer. Får du flere ørret i samme passelige størrelse i et vann bør du derfor tenke langsiktig, være tålmodig og ta turen tilbake om noen år. Da har hele årsklassen vokst seg stor, og et eventyrfiske kan være en realitet.

Det er også noen andre forutsetninger for at en ørret skal bli stor. Fiskespisende ørret blir klart størst, men i vann høyt til fjells er utpregete fiskespisere ikke så vanlig. Unntaket er der smårøye lever sammen med ørret. Basisdietten består av insekter og bunndyr, og kanskje en småfisk og et lemen i ny og ne.

Insekter og bunndyr lever igjen av mikroskopiske alger som sitter på oversiden av steiner og planter. Et storørretvann må derfor inneha nok mat til byttedyrene, samt ha nok byttedyr ørreten kan livnære seg av for å skape overskudd til vekst. Får en ørret mat nok slutter den ikke å vokse.

Det uforutsigbare bittet

Værforholdene styrer mye av bittaktiviteten, og langvarige bittperioder etter stor ørret forekommer derfor sjelden. Ofte er det lokale variasjoner som gjør utslaget. Det kan være små endringer i lufttrykk, lysforhold, vind og temperatur i vannoverflaten, glimt av sol, perioder med roligere vann eller partier med rolig vann, som gjør en storørret brått huggvillig.

Det å forutse de korte huggperiodene er imidlertid vrient. Det er derfor viktig å fiske, kanskje ikke mest, men oftest mulig. Det vil si at du ofte tar noen kast, for eksempel når du skal ut av teltet for å fylle vann, når du skal ut for å tisse eller når du bare bedriver leirliv. Fiskestanga bør være med uansett, og du bør jevnlig ta noen kast. Er ørreten på hugget vil du gjerne ha kjent noe etter ti til femten kast. Skjer ingen ting på disse kastene kan man fortsette å lage middag, for så å ta noen kast igjen når oppvasken skal tas. En slik taktikk bør utføres så ofte som mulig.

Vinden - en medhjelper

Mye stor fisk kan stå langt ute og dypt nede i vannet. Da kan eventuell vind være en god medhjelper for å kaste dit du vil. Still deg slik at du får vinden i ryggen, da får du gjort lange, presise kast til vak eller steder du ellers ikke ville nådd ut til. Videre kan sidevind hjelpe deg med å plassere sluk og sene i tverrgående renner eller langsmed marbakker. Fisker du langs land, eller på grunne eller vanskelig tilgjengelige steder, vil vinden skjule mye av uroen et kast forårsaker, slik at en stor ørret ikke skremmes.

Er det dypere kan tyngre plask av en sluks nedslag i vannet aksepteres av fisken. I enkelte tilfeller kan faktisk små plask virke som en magnet på stor ørret, da de tar det som et tegn på at ”stor mat” har falt i vannet. Forsøk også å få kastet til å treffe bortenfor tilholdsstedet til fisken, og sveiv forsiktig inn over standplassen. Om det er fisk som patruljerer fram og tilbake, så kartlegg patruljeruten og kast ut rett før den skal passere neste gang.

Fisk effektivt

Fiskeutstyret bør tilpasses forholdene. Du kan være ei uke til fjells uten å se så mye som et vak, og da er det liten vits å dra med seg kun tørrfluer. Aller helst bør man gardere seg med haspelutstyr.

To fiskemetoder er meget effektive etter større ørret; sluk- og wobblerfiske og harvefiske med mark.

Storørret er ikke like ofte ute på matjakt og bruker mye tid på å spare energi, og holder ofte til nede ved bunnen. Siden større ørret ikke så ofte vaker bør man derfor konsentrere et slukfiske langs bunnen. Før valg av redskap bør man ha tre nøkkelord i minne; imitasjon, provokasjon og størrelse. Sistnevnte kan kombineres med de to andre. Det vil altså si å fiske enten med sluker som imiterer småfisk, provosere fisken med sluker med grelle farger og aggressive mønstre eller å forsøke så store sluker at mindre ørret skygger unna.

En tyngre sluk bidrar til å holde dybde, men for at sluken konstant skal fiske dypt bør den ved nedslag få synke på stram sene. Da løftes den ikke like raskt i vannlagene.                                                                                                   

Under innsveiving bør man i tillegg ha lange spinnstopp som gir bunnkontakt. Gjør skikkelig pådrag hver gang innsveivingen starter opp igjen, for ofte går ørreten til angrep under synkeintervallet, og du sikrer dermed et godt krokfeste.

Utover i august kommer mørket tidligere, og det blir mørkere. En meget effektiv metode da er å harvefiske med mark, altså å stripe ei diger marktugge i vannflaten, eventuelt ei diger flue. Stor ørret vil nå komme nær land på jakt etter mat.

Glem heller ikke sluk- eller wobblerfiske i mørket, men fisk grunnere enn om dagen, der stor ørret ofte går inn for å finne mat. Bruk gjerne redskap med god bæreflate, og sveiv sakte inn.

Storørret tips

• Sjekk værmeldingen for området i forkant og planlegg ut i fra den. Har du mulighet bør turen utsettes om det kun er varslet sterk vind, regn eller kulde, eller kombinasjoner av disse. Det gir sjelden godt bitt i vann med stor ørret, som prøver å unngå og sløse energi under ugunstige forhold.
• Vann lengst opp i vassdragene gir ofte størst ørret ettersom annen fisk ikke kan slippe seg ned.
• Vannkrusninger kan gjøre at stor ørret våger seg nærmere land og på grunnere vann om dagen uten større sjanse for å bli oppdaget. Også i gråvær, regn og i farget vann kan ørreten være mer aktiv nær land om dagen.
• Det er en stor fordel med fiskebriller, som fjerner speilrefleksen på vannflaten. Du vil se bunnforhold, finne attraktive standplasser og kunne ”spotte” fisk. 
• Om en vakende ørret brått slutter å vake, eller vakene trekker seg lenger unna, er den skremt eller mistenksom. La den da få en pause eller finn annen fisk å fiske på.
• For mest mulig effektiv avfisking av marbakken, bør du stelle deg slik at du får kastet så redskapet kan sveives langsmed marbakken i størst mulig grad.
• Stopp opptil 30 meter fra vannkanten, gjerne i skjul fra vannet. Hold lav profil i terrenget og hold konstant noen meter avstand til vannkanten. Særlig i klart vann med rolig overflate kreves ekstra forsiktighet.

 Her står storørreten

• I fjellvann vil overgangen fra grunt til dypt vann, den såkalte marbakken, være et sted der stor ørret patruljerer flere ganger i døgnet, og bør avfiskes nøye.
• Mange vann har grunner og dyphøler om hverandre. Om mulig, kom deg høyt opp og få en oversikt, slik at du kan avfiske dyphølene der storfisken ofte står.
• Dypt vann generelt og dype partier langs land er gode standplasser på grunn av godt skjul og god tilgang på ulike bunndyr.
• Ved inn- og utos kommer mye enkelt tilgjengelig mat, noe som lokker inn ørret.   

Vak

En ørrets størrelse kan avsløres av vak. Reale plask gir en pekepinn på noe stort og ”head and tail” vak kan vise store deler av fiskekroppen. Steady vakende fisk som lar det gå tid mellom hvert vak, kan også indikere storfisk. Det er som om fisken vet den har røpet seg og forsikrer seg om at alt er normalt før den igjen vaker.

De største fiskene kan også avgi de minste vakringene, og det kan virke som om de med hensikt og trutmunn forsiktig slurper i seg mat fra vannoverflaten for å unngå uro i vannet. Ved store insektklekkinger og sverminger derimot, vil stor ørret kunne oppsøke godbitene uten større sjenanse. Under slike forhold, er det enklere å se størrelsesforskjell på fiskene.

Gode storørret sluker

Noen sluker med god uttelling på stor høyfjellsørret er: Møresilda rød/kobber, blå/sølv (10-22 gram), Sildesluk rød/svart, rød/gul, svart/sølv, blå/sølv, rød/hvit (12-20 gram), Lill Auren m/grønn flake, Spesial rød/kobber (12 gram), Spesial Aura Lillauren kobber/rød (12 gram) og Viking Herring Prisma slukene (7-15 gram).

Lykke til og skitt fiske!