Anbefalte fiskeområder

Storørretjakt på Hardangervidda

Mange har en drøm om et heftig ørretfiske på Hardangervidda. For egen del skulle luftige drømmer nå veksles inn i rå virkelighet. Det ble en uforglemmelig fisketur nær viddas majestet, Hårteigen.

Ute hamret regnet mot teltduken. Det hadde vært en beintøff tur inn både fysisk og mentalt. Med start i grålysningen var jeg nå framme 13 timer senere. En slik langtur med en tyngende sekk på ryggen gjør noe med en. Jeg følte meg både mørbanket, ør og noen centimeter lavere. Men nå skulle viddas majestet, Hårteigen, være rett i nærheten. Bare tåka kunne lette skulle den være mulig å se. Jeg hadde gått kun på kompasskurs de siste tre timene, og hadde angret på at jeg hadde lagt all lit til et kart med målestokk 1: 100 000. Kartet var ikke detaljert nok, og det hadde vært vanskelig å finne fram i tåka. Jeg var faktisk ennå ikke sikker på om jeg var på rett sted. Det fikk så være, nå var det middag og en strekk før en kveldsøkt med stanga. Klokka nærmet seg ni på kvelden, og det var en times tid til skumring. Tåka hadde lettet så pass at jeg kunne stavre meg opp på en liten høyde for å få en oversikt. Jeg kunne raskt konstatere at vannet ikke var det jeg hadde satt et kryss ved på kartet. Til det var det for lite. En real nedtur. Jeg fant en liten navnløs blå flekk på kartet som måtte være dette vannet. Jeg hadde gått litt for langt og for mye mot vest. Spørsmålet her og nå var om det var fisk i tjernet, eller om teltplassen måtte flyttes allerede dagen etter. Det fristet lite. Slukstanga ble montert og snart var fisket i gang. Vinden økte, så tåka tok kvelden, men det var fremdeles yr i lufta. Etter et tjuetalls kast var troen på at det levde fisk her på sterkt nedadgående. Med vinden i ryggen gikk neste kast langt ut. Jeg skulle stramme opp sena da et plask brått brøt det monotone vindsuset. Først trodde jeg det var en skavl som hadde kalvet fra snøfonna på andre siden, men nei, der var vannflaten rolig. Kunne det ha vært en fisk oppe etter sluken, eller innbilte jeg meg dette? Et nytt kast ga ikke noe svar. Et siste kast på samme sted, og nå fikk sluken synke til bunns før jeg rykkvis nappet den innover. Halvveis inn satte sluken seg fast, men så begynte sena plutselig å skjære vann mot venstre. Det var ikke tvil! Jeg hadde fisk på. Tunge utras fulgte, der metervis av sene ble skrellet av snellespolen så vannspruten stod. Dette måtte være en storfisk. Etter en liten evighet var fisken så høyt i vannet at snuten og tuppen av halefinnen syntes. Avstanden mellom dem virket veldig lang. Fisken var nå så pass kjørt at jeg ville forsøke å lande den. Håven lå langt unna, så her måtte det et skikkelig nakkegrep til. Det gikk dårlig. Skjelvende plumpet jeg ut i vannet, fomlet rundt og fikk nærmest spadd fisken opp på land med begge hender. Et gutturalt gledeshyl fulgte og ga gjenklang i fjellene rundt. Ørreten veide 2,7 kilo. Jeg hadde funnet et vann med gull av ren slump, og trengte slett ikke å flytte leirplassen.

Neste dag bestod av høljregn, sludd, tåke og lave temperaturer så vidt på plussiden. Det ble mange timer med en god bok i teltet. Så fulgte en dag med sol og vekslende vær. Det var tid for å utforske navnløse tjern i området. Allerede da jeg kikket ut over tjern nummer tre, fikk jeg en god følelse. Det var noe med omgivelsene, vannets form og bunnforholdene som ga gode vibrasjoner. Det viste seg å stemme, for halvtimen senere satt jeg og betraktet en ørret som jeg kun hadde turt å drømme om, men som nå hadde manifestert seg til virkelighet. En diger ørretkubbe på 3,4 kilo lå på bakken foran meg. Det var virkelig en drømmefisk, en slik man lagrer i hjernens harddisk til kalde vinterkvelder. Et minne for livet.

En 22 grams sluk blir liten i kjeften på en slik kubbe.

De påfølgende dagene havnet ytterlige tre flotte fisker på land, en blank ørret på 1,3 kilo, en hissig mørk hannfisk på 1,7 kilo, tatt i en kulp jeg hadde gått forbi om jeg ikke tilfeldig hadde sett en skygge som sakte beveget seg i vannet, samt en harvefisket sværing på 2,2 kilo tatt rett utenfor teltåpningen.

Etter en uke med ørretjakt, var det tid for den lange returen. Jeg hadde lagt inn et par ekstra dager, slik at jeg kunne fiske meg hjemover. Det ble flere fisker rundt en halv kilo, men jeg var på en måte tilfreds og litt utladet, for jeg hadde hatt et storørretfiske det er tvilsomt om jeg noen sinne kommer til å oppleve igjen.

Et aktivt og variert slukfiske ga resultater.

Storørret

Hardangervidda er et fiskeeldorado, og ivrige fiskere tar turen innover hvert år. Flere får sin belønning i flotte kilosørreter, og de er det mange av, men det går langt mer tid mellom hver ørret over to kilo man klarer å få på land. Men slike fisker finnes, det gjelder bare å gjøre et godt forarbeid, og være villig til å ofre tid og kvantitet i bytte mot størrelse og kvalitet. I tillegg må du være innstilt på å tilbakelegge tøffe mil med tung sekk på ryggen.

Hårteigen i sikte. Endelig kan eventyret starte.

Et område der det finnes virkelig stor ørret, er vann og tjern ved Hårteigen. Dette er omtrent så langt inn på vidda man kan komme, og det er relativt få fiskere innom i løpet av sesongen, og nettopp derfor kan ørreten vokse seg stor. Navnløse tjern bør i så måte prioriteres, for det kan gå år mellom hver gang en ørret ser et fiskeredskap.

Flere navnløse vann kan skjule flott fisk.

Ytterlige noen forhold må være på plass for at ørreten i området skal bli stor. Utpregete fiskespisere blir klart størst, men er ikke så vanlig her. Basisdietten består av insekter og bunndyr, og kanskje en småfisk og et lemen i ny og ne. Insekter og bunndyr lever igjen av mikroskopiske alger på oversiden av steiner og planter. Et storfiskvann må derfor inneha nok mat til byttedyrene, og nok byttedyr, så ørreten kan livnære seg, samt skape overskudd til vekst. Får en ørret mat nok slutter den ikke å vokse. I tillegg ligger vann i området over 1200 meter over havet, så vinteren kommer ofte før ørreten får gytt, noe som gir enkelte sterke årsklasser, mens andre omtrent er fraværende. Overbefolkete bestander er derfor sjelden tilfelle.

Nydelig kvalitet viser at næringsforholdene er ypperlig.

På rett sted til rett tid

Hardangervidda vest får mye vær inn fra havet. Det gir hyppige værskifter. Værforholdene styrer igjen mye av bittaktiviteten, og langvarige bittperioder etter stor ørret forekommer derfor sjelden. Ofte er det lokale variasjoner som gjør utslaget. Det kan være små endringer i lufttrykk, lysforhold, vind og temperatur i vannoverflaten, glimt av sol, perioder med roligere vann eller partier med rolig vann, som gjør en storørret brått huggvillig. Det å forutse de korte huggperiodene er imidlertid vrient. Det er derfor viktig å fiske, kanskje ikke mest, men oftest mulig. Det vil si at man ofte tar noen kast, for eksempel når du skal ut av teltet for å fylle vann, når du skal ut for å tisse eller når du bare bedriver leirliv. Fiskestanga bør være med uansett, og du bør jevnlig ta noen kast. Er ørreten på hugget vil du gjerne ha kjent noe etter ti til femten kast. Skjer ingen ting på disse kastene kan man fortsette å lage middag, for så å ta noen kast igjen når oppvasken skal tas. En slik taktikk bør utføres så ofte som mulig.

Mye vær gir variabelt bitt. Fisk derfor ofte og test om ørreten er i bittet.

Sluk og mark

På høyfjellet er vinden stadig en utfordring, og du kan være ei uke på vidda uten å se så mye som ett vak. To fiskemetoder er mest aktuelle; slukfiske og harvefiske med mark. Storørret er ikke like ofte ute på matjakt og bruker mye tid på å spare energi, og holder ofte til nede ved bunnen. Siden større ørret ikke så ofte vaker bør man derfor konsentrere et slukfiske langs bunnen. Før valg av sluk bør man ha tre nøkkelord i minne; imitasjon, provokasjon og størrelse. Sistnevnte kan kombineres med de to andre. Det vil altså si å fiske enten med sluker som imiterer småfisk, provosere fisken med sluker med grelle farger og aggressive mønstre eller forsøke så store sluker at mindre ørret skygger unna. Generelt bør en sluk fiskes med variasjon og spinnstopp, som skal skape oppmerksomhet og inntrykk av skade eller panikk, slik at storfisken angriper.

Taktisk slukvalg. Gå for enten imitasjon, provokasjon eller slukstørrelse når du jakter de store.

Mark i mørket

Utover i august kommer mørket tidligere, og det blir mørkere. I tillegg avtar ofte vinden i skumringstimen. Da vil det å harvefiske med mark, altså å stripe en diger marktugge i vannoverflaten, kunne være meget effektivt. Stor ørret vil komme nær land på jakt etter mat i skjul av mørket.

Utnytt kveld og natt. Harveørret på over 2 kg.

Storfisktips

  • Sjekk værmeldingen og planlegg ut i fra den. Om mulig bør turen utsettes om det kun er varslet sterk vind, regn eller kulde, eller kombinasjoner av disse. Stor ørret prøver å unngå og sløse energi under ugunstige forhold.
  • Vann øverst i et vassdrag gir ofte størst ørret fordi annen fisk ikke kan slippe seg ned.
  • For mest mulig effektiv avfisking av marbakken, bør du stelle deg slik at du får kastet så redskapet kan sveives langsmed marbakken lengst mulig.
  • I et storørretvann vaker det kun under optimale forhold, knapt nok da. Det å utnytte en solrik dag med litt bris er smart, eller test fiskebittet i vann i nærheten der du er kjent. Biter fisken her, er sjansen større i et storfiskvann.
  • Stopp opptil 30 meter fra vannkanten. Det er fort gjort å skremme all ørret i nærheten før fisket starter. Hold lav profil og konstant litt avstand til vannkanten. Særlig i klart vann med rolig overflate kreves ekstra forsiktighet.

Her finner du storørreten

  • I klare fjellvann ser man ofte overgangen fra grunt til dypt vann, den såkalte marbakken. Stor ørret patruljerer regelmessig dette strekket.
  • Vann har grunner og dyphøler om hverandre. Om mulig, kom deg høyt opp og få oversikt over disse, så du kan avfiske dyphølene der storfisken ofte står.
  • Dypt vann generelt, og dype partier langs land, er gode standplasser på grunn av skjul og god tilgang på ulike bunndyr.
Sandvatnet ligger under Hårteigen og huser bestander av voksen ørret.

Gode sluker

Sluker med god uttelling på Hardangervidda er: Møresilda rød/kobber, blå/sølv (15-28 gram), Atomsilda rød/svart, oransje/gul, svart/sølv, blå/sølv (12-22 gram), Mørungen og Spesial rød/kobber (12 gram) og Viking Herring rød/hvit m/sort prikk (13 gram).

Et utvalg Møresilda bør være med på en slik fjelltur.

Fiskeinformasjon

Fiskekortet «Felleskort Hardangervidda Vest» dekker fiskevann i beskrevet område. Området er høytliggende og kun tilgjengelig til fots. Ørret er eneste fiskeart. Is og snø ligger lenge og august er normalt beste fiskeperiode. Fiskekortet gjelder i perioden 01.01 – 30.09. Kart: Hardangervidda Vest 1:100 000.

Turtips

  • Det å gå langt med for tung sekk gjør turen mye tyngre og mindre hyggelig. Vær derfor nøye med pakkingen og tenk hele tiden vekt.
  • Ta en 10 minutters pause for hver gangtime, og ta av sekken for økt blodgjennomstrømning.
  • Husk jevnlig påfyll av mat og drikke, og ha kopp og enkel mat lett tilgjengelig.
  • Godt skotøy er viktig. Skoene bør gi god støtte rundt anklene. Gå inn eventuelle nye sko før turen, for å unngå gnagsår.
  • Et solid telt av god kvalitet er viktig. Vær og vind kan gi tøffe forhold.
  • Et oppblåsbart liggeunderlag gir god søvn og er behagelig for en støl kropp.
  • Ta med havregrøt, suppeposer, potetmos, makaroni og noen ferdigmiddager, og baser mye av dietten på selvfisket ørret.
Lang tur. Du må være forberedt på å bli sliten, men det er verdt det.

Atkomst

Til fots på merkede stier fra Tinnhylen i nord, fra Kinsarvik og Skjeggedal i vest og sørvest og via Haukelifjell til Valldalsvatnet i sør. Tinnhylen har det flateste terrenget, mens det er svært bratt opp fra Kinsarvik og Skjeggedal. Valldalsvatnet er en mellomting. Uansett utgangspunkt må man påregne mange timers gange for å nå inn til området.

Nyttige lenker

www.inatur.no (søkeord: hardangervidda vest), www.hardangervidda-fjellstyra.no

Ta turen. Du vil ikke angre…

Tilbud på 6 favorittsluker til fjellfiske finner du her: https://www.fishking.no/produkt/stigs-anbefalte-6-sluker-10-slukhemper-fjellfiske/

Tilbud på solid fjellfiskepakke finner du her: https://www.fishking.no/produkt/fjellfiskepakken-slukfiske-til-fjells-mye-for-pengene/