Fisketips

Det er alltid slukføre

Slukfiske er svært utbredt og populært. En grunn er at fiskemetoden er forholdsvis enkel, en annen at den er noe av det mest effektive man kan fiske med.

Sluker er aktuell redskap i store innsjøer, via elver og skogstjern til høytliggende fjellvann. For å gjøre gode fangster under slukfiske bør slukvalg, teknikk og taktikk tilpasses forholdene, og de varierer mye sesongen i gjennom. Blant annet bør slukens form, farge og tyngde vektlegges, og ikke minst hvor i vannet og hvordan den bør fiskes. Med veloverveide valg er sjansen god for raskt å få bananbue på stanga.

Et slukskrin bør inneha sluker for enhver anledning.

Vårfiske

Tidlig om våren er vanntemperaturen ofte lavere enn de fleste fiskearters trivselstemperatur, og bevegelser og reaksjoner er trege. Det fordrer at en sluk fiskes sakte. Om det i tillegg ikke er vak å se, bør du fiske dypere. For å ha tilstrekkelig lav innsveivningshastighet kreves en sluk med lett og svevende gange for å unngå bunnapp. Sluken bør være forholdsvis flat og bred i formen, og fiskes sakte og rykkvis innover. Skjesluker med ”kalde” blå og grønne farger er gode alternativer.

«Kalde» grønnfarger er meget effektivt i kaldt vann om våren.

Fisker man i innos der smelting pågår og elva eller bekken drar med jord eller leire som grumser til vannet, bør fluoriserende farger forsøkes. De synes bedre og har i tillegg en irriterende effekt. Avfisk området ved først å kaste langs eventuelle iskanter, deretter innover mot midten. Skift sluk, varier farger, avfisk vannlagene og husk små spinnstopp. Ofte er det en kort periode om kvelden, i det sola forsvinner bak åsen, som fisken er mest aktiv, og du bør være ekstra oppmerksom på.

I uklart og grumsete vann bør sluker med sterke og fluoriserende farger forsøkes.

Forsommer

Når vår går over i forsommer, bør du legge vekt på valg av fiskevann og hvor i vannet du fisker. Nå har du sjansen til å komme i kontakt med store og glupske rugger på dagtid. Vanntemperaturen er stigende, insektlivet tiltagende og lysforholdene gode i store deler av døgnet. Det stimulerer fiskene til økt aktivitet og større matlyst. Avlegg nå derfor favorittvanna et besøk. I mindre vann og tjern med stor fisk har du størst sjanse på de første kastene. Tilnærmingen er viktig. Et vann uten vannkrusninger gjør deg lettere å oppdage, og må forhindres. Det første kastet bør gjøres et stykke fra vannkanten. Beveg deg deretter rolig ned mot vannkanten og legg påfølgende kast henholdsvis til høyre og venstre langs land. Deretter kaster du i halvsirkel rundt deg før forflytting til neste plass. Lange kast kan være bra, særlig om vannet er varmt og det er stille vann. Fisken står nå ofte dypt og langt ute, på grunn av kaldere og mer oksygenrikt vann, i tillegg til skjul. Disse fiskene er også mindre preget av stille vann oppe ved vannflaten, og lar seg ikke så lett skremme. Men glem for all del ikke å avfiske områdene langs land. Ofte finnes skyggefulle steder hvor fisk gjerne stiller seg opp.

Vær alltid påpasselig med tilnærmingen for å unngå å skremme fisk nær land.

Høysommer

Utover i juli når vannet nærmer seg behagelig badetemperatur, bør slukfiske om sommerdagen prioriteres til tjern og vann med kaldere tilsig, til os der vanntemperatur og oksygenrikt vann lokker fisk, eller også ei elv. Mest effektivt kan det være å snu døgnet. Nå er mørket tiden da stor fisk jakter mindre fisk. Slukfiske er gjerne best i skumring og ikke i helt ravnsvarte netter. Ettersom synet er begrenset er det kontraster som bør vektlegges. En fisk ser verden nedenifra og opp. Om natten blir vannet og omgivelsene rundt fiskene mørke, men høyt oppe finnes lysende stjerner og lysere omgivelser, som fisken oppfatter. Mørke sluker vil når de går høyt i vannet danne kontraster mot en lysere himmel ovenfor. Under en total mørk og skyet himmel kan derimot en hvit eller blank sluk være løsningen. Den vil stå i kontrast til den mørke bakgrunnen. Sjekk derfor nattehimmelen før du velger mørk eller lys sluk.

I skumring og natt bør sluker med svart dominans ligge i slukskrinet.

Høst

Utover høsten begynner flere fiskearter å forberede seg til gyting. Da bør du tenke mer taktisk. Fisk som ennå ikke er i gytemoden alder og fisk med et hvileår fra gytingen, kan slukfiskes som ellers i sesongen, og på samme steder. Slukfiske på klare høstdager kan da være meget effektivt. Utfordringen er å komme i kontakt med større fisk som etter hvert skal gyte. Disse har nå en langt mer aggressiv opptreden der de kjemper om de beste plassene og om hunnfiskene. Da vil sluker med sterke og irriterende farger og mønstre, eller fiskeimitasjoner, kunne være det som skal til.

Sluker med naturlig imitasjon av mindre fisk kan være effektivt om høsten.

Sluktyper

Ingen sluker er like effektiv under absolutt alle forhold. Tre sluktyper med mange varianter regjerer:

  • Skjesluk kjennetegnes ved en bred og flattrykt form, som gir en livlig og svevende gange i vannet.
  • Sildesluk (blysluk) imiterer en småfisk. Formen er slank og vekten kompakt, og gir derfor lange kast, samtidig som den synker raskt og kan pilkes innover langs bunnen.
  • Hybridsluker er en kloning av overnevnte. Formen er slank, smal og lang, med eller uten S-bøy, og imiterer raskt svømmende småfisk. De må sveives inn raskere enn vanlige skjesluker, men saktere enn kompakte sildesluker.
  • Slukstørrelse og tyngde avhenger av sted og fiskestørrelse. I vann med mye og mindre ørret er sluker opptil 12 gram førstevalget. I større vann og innsjøer kan tyngre og større sluker prøves, men bør tilpasses forventet fiskestørrelse og rådende forhold. Generelt lokkes stor ørret av større sluker.
Skjesluker gir en livlig og svevende gange i vannet.

Innsveivning

  • Byttefisker svømmer i rykk med små pauser. Atferden kan imiteres med små stopp i innsveivningen, et såkalt spinnstopp. Med flere stopp, kan småfisks rykkvise svømmebevegelser imiteres, likeledes oppførselen til en liten fisk som leter etter mat på bunnen.
  • Test på forhånd med et kort kast for å sjekke hvilken innsveivningshastighet den aktuelle sluken beveger seg best i. 
  • Skjesluker fordrer at sluken synker med svakt vaggende bevegelser. For sildesluker skal innsveivingen stoppe bare nesten eller i korte øyeblikk, ellers synker den som en stein, og for hybridsluker at den ikke gis fremdrift, men samtidig holdes på stram sene.
  • I stedet for stadig å stoppe helt opp, kan du variere med å sveive langsomt for så å øke tempoet igjen. Slik sveiving kan imitere et bytte som forsøker å flykte eller en skadet fisk som beveger seg i rykk og napp.
  • Trappetrinnsfiske. Det å senke og heve stanga sørger for at sluken synker eller stiger i vannet. Her kan spinnstoppen kombineres med bunnkontakt, og er effektivt ved slukfiske langs bunnen. Livfulle skjesluker egner seg best.
  • Før stanga vekselvis til høyre og venstre. Da vil sluken skifte retning lik en flyktende liten fisk. Å nappe i stanga en gang i blant, eller å variere mellom lange og korte omdreininger på snella, kan også utløse et angrep.
  • For en mer jevn innsveivning er hastigheten korrekt når slukens bevegelser kjennes i stangtuppen. Når sluken går på dypere vann sveives den inn med lav stangtupp, og på grunnere vann løftes stangtuppen. Teknikken gir god kontakt med sluken, og du kan lettere kontrollere hvor dypt den går.
Det å sveive inn aktivt og variert er det som skal til for å overliste fisken.

Farger og mønster

Hvilke farger man skal velge på sluken er alltid et aktuelt spørsmål.

  • Forenklet kan man si at sluker med blanke, blå og grønntoner fisker oftest best på lyse dager, grå og diffuse på grå, regnfulle og mørke dager, mørke/hvite om natta og fluorescerende i grumset vann.
  • Men også dybden sluken skal fiskes på bør tas i betraktning, fordi ulike farger når forskjellige dybder av et sollys som raskt blir reflektert og absorbert.
  • Blågrønne farger trenger dypest ned i vannet, etterfulgt av lysere gultoner og til sist de rødfargede variantene.
  • I tillegg vil fargen på lys reflektert fra omgivelsene, eksempelvis fra grønne løvtrær som gir et grønnskinn i vannet om sommeren eller gule høsttrær som reflekterer en mer gyllen farge, være medvirkende til hvilken farge som er dominerende i vannet. Nå vil slukfarger tilsvarende vannfargen bli ytterligere forsterket, og kan fiske meget godt.
  • Disse forutsetningene tilsier at sluker som skal fiskes på dypt vann bør inneha blått og grønt. I tillegg virker det som om ørret tirres av ”kalde” blå og grønne farger når vannet er kaldt og fisken treg. Gultoner bør få fisketid i de midtre vannlag og rødtoner i øvre vannlag. I tillegg bør sluken inneha fargetoner av dominerende vannfarge.
  • Ulike rødfarger er likevel svært populære og effektive slukfarger, blant annet i fjellvann der rødfargen har gode arbeidsforhold ettersom fargen opptrer tydelig og reflekterende, og synes i en forholdsvis vid omkrets. Rødt og kobberfarge er gjerne en god kombinasjon, fordi kobberfargen er mer dempet og utfyller en mer aggressiv rødfarge.
  • I grumsete vann reflekteres farger nesten ikke i det hele tatt, men fluorescerende farger skjærer i gjennom grumset og brunt vann, og tiltrekker oppmerksomhet. Fluorescerende farger bør også forsøkes når fisken er glupsk eller aggressiv, eller er lite bitevillig, for å prøve å tirre den ekstra.
  • Slukfiske etter utpreget fiskespisende fisker, bør inneha slukfarger som byttefisken i vannet. Dette er kjente farger som tenner jaktinstinktet.
  • Ulike forhold kan kreve ulike slukmønstre. Enkelte mønstre har mer typiske insektstrekk og bør forsøkes under intens vakaktivitet. Sluker med mønstre av fisk med øyer og påmalt fiskeskjell, bør prøves i vann der småfisk er hovedføden. Mønstre med røde, gule eller oransje tigerstriper eller prikker utløser ofte en mer aggressiv atferd og bør prøves om fisken ikke virker sulten.
Kobber og rødt er en klassisk fargekombinasjon, og den fisker generelt meget godt.