Fisketips

Bli en kikker

For å kroke en forsiktig eller nølende fisk under isen, bør man stille kanalen inn på kikkfiske og glane ned i den runde ruta. På den måten kan du best observere de ulike fiskeartene i sitt naturlige miljø, og på den måten sette et tilslag i rett øyeblikk.

Alle er nok ikke klar over at man på isen kan kikke på fisken man fisker etter. Om sommeren får man kun ta del i undervannsverdenen om man dykker eller snorkler, ettersom åpent vann har krusninger, bølger og gjenskinn fra vannoverflaten, som vanskeliggjør å se hva som foregår under vann. På isen får man derimot nærkontakt med elementene da et beskyttende islokk fjerner både bølger og gjenskinn. Fisk blir også mer dristig fordi farer fra lufta er eliminert. Under isen kan derfor fisk oppholde seg på grunt vann nær land selv midt på dagen med strålende sol, og er dermed både enklere å se og komme i kontakt med.

Ta del i hva som foregår under isen.

Kikkfiskets åpenbaringer

Fisket tilføres ekstra spenning ved å kunne kikke på fisk som svinser rundt agnet, men det er langt fra kun spenningen som gjør at kikkfiske bør inngå som en ofte integrert del av røyefisket. I åpent vann vil man kunne registrere vak, vannvegetasjon og standplasser, men om vinteren vil snø og is medføre at alt går mer i ett, og man blir fysisk hindret fra å se omgivelsene fiskene lever i. Men ved å kikkfiske oppveier man ulempene og erstatter de med fordeler:

Fisk kan generelt være ekstremt bitevillig eller ytterst forsiktig. Ikke sjelden kan man tro at hullet er fisketomt, men hvor en fisk har vært så forsiktig at man ikke har merket noe før man har sveivet opp og oppdaget at agnet har vært borte eller blitt tygget på. For å kroke en forsiktig nappende fisk, er det å kikke ned i hullet en stor fordel. Da kan man se hva som foregår der nede, til forskjell fra ”vanlig isfiske” der napp kjennes kun i hånda gjennom pilkestikka eller at man ser bevegelse i sena. På den måten kan man enklere sette tilslag i akkurat rett øyeblikk, som er når kroken med agn forsvinner inn i fiskekjeften, og dermed unngå tilslag med ingen eller dårlig kroking.

Det er også mye enklere å finne ut hva slags redskap den enkelte fiskeart foretrekker den aktuelle dagen. Enkelte dager vil den ha noe stort og fargerikt, mens den en annen dag vil ha noe smått og anonymt. Altså kan ytterpunktene være en stor og skrikende rødoransje farget røyeblink en dag, for dagen etter å være en liten og unnselig mormyshka i kobberfarge. Er fisken skeptisk eller uinteressert, kan et raskt redskapsbytte være det som skal til. I tillegg vil kikkfiske medføre at man raskt registrerer om den aktuelle fiskearten denne dagen tirres av lokkedrag som gir enten store eller små utslag på redskapen, eller kanskje kun litt småskjelving, for at den tar.

Ved kikkfiske vil du se hva slags redskap den enkelte fiskeart foretrekker.

Et annet poeng er at ulike hull boret rett ved hverandre kan fiske ulikt. I et hull kan det være stor aktivitet og hyppig bitt, mens i et annet hull et par meter bortenfor er helt dødt. En årsak kan være at det fiskeløse hullet er boret over eller bak en stor stein, slik at fiskene faktisk ikke registrerer redskap og agn. Det vil man raskt oppdage ved kikkfiske, og kan raskt bore seg inn på rett plass. Ved å kunne kartlegge bunnforholdene kan man også lettere finne steder der fiskene mest sannsynlig finner gode leveforhold,

Et siste poeng er at mange isfiskere fôrer for å lokke fisk inn under hullet, ofte i god tid før man starter å fiske. Ved kikkfiske vil man kunne se om det har vært fisk inne og forsynt seg av fôret, eller eventuelt se beitende fisk, og dermed få en pekepinn på hvilket hull som kan gi størst aktivitet og fangst.

Praktisk kikkfiske

Kikkfiske krever ikke særlig annet utstyr enn det man benytter under vanlig isfiske uten visuell kontakt. Som regel erstatter man stolsekken med et liggeunderlag. Noe man imidlertid bør vurdere er diameteren på isboret. Et isbor med liten diameter (110-112mm) veier mindre og borer raskt gjennom isen uten at man må bruke særlig kraft. Et isbor med diameter 115-120mm tar større plass, er tyngre og er mer kraftkrevende å bore med, men til akkurat kikkfiske kan det oppveies av et langt bedre ”vidvinkelsyn”, som vil gi bedre oversikt og informasjon over hva som finnes og foregår også et godt stykke ut i fra hullets sentrum, enn det et isbor med liten diameter gir. Et større hull i isen gir også bedre lysforhold under mørke dager, som forenkler å se bunnen og eventuell fisk. Og så lenge isen ikke er flere titalls centimeter tykk merker man ikke nevneverdig forskjell på kraftforbruket om diameteren på isboret er stor eller liten.

Diameteren på isboret kan ha litt å si ved kikkfiske.

Den første turen utpå blank stålis er en spesiell opplevelse. Man ser enkelt bunnen der man stabber rundt. Men husk at det er tilsvarende enkelt for en fisk å se deg. For å komme i kontakt med fisk på grunnere vann må man derfor bevege seg minst mulig og være tålmodig.

På dypt vann

På grunt vann er det forholdsvis lett å se både bunnforhold og eventuell fisk. Verre er det om røyevarpet ligger på dypere vann og kanskje har en bunn med elementer av mudder eller annen mørk farge. Også her finnes råd. Hvite knuste eggskall eller hvite kokte riskorn som strøs i hullet og synker til bunns, gir litt sårt tiltrengt lys og kontrast mot den mørkere bunnen. En god klasse med hvite maggots eller et par veamark på kroken kan også være enklere å holde øye på nede i dypet enn agn med mørkere eller mer diffuse farger. Såkalte flashblink vil også lyse opp omgivelsene og vil kunne være en god medhjelper. Om det er vanskelig å se om en fisk gaper over agnet, kan det være smart å holde et øye med sena i hullet. Om denne strammes, drar til siden eller løftes opp, har fisken tatt agnet og tilslag må settes.

Kikkfiske i mørket kan være en utfordring.

Husk også at kikkfiske på dypt vann er litt som nattefiske vår og høst. Man må nemlig venne synet til mørket. Ofte er det lett å gi opp om man titter ned og kun ser stummende mørke, men er man tålmodig og lar synet tilpasse seg det beskjedne lyset, vil som regel konturer og bevegelser være mulig å se på flere meters dyp. I tillegg er det viktig at man ved fast fisk husker å lukke det dominerende øyet, det såkalte mesterøyet, mens man er opptatt med avkroking og ny agning oppe i dagslyset. På den måten vil man mye raskere venne seg til mørket når man igjen starter fisket. Et annet synstriks er å utnytte sidesynet. Vi mennesker registrerer faktisk bevegelser i mørket raskere og tydeligere med vårt sidesyn, en fortsatt iboende egenskap fra den tid mennesker stadig var utsatt for angrep fra andre dyr eller mennesker og godt sidesyn var avgjørende for å overleve. Ved å stirre konsentrert på et punkt nede i hullet, vil sidesynet ofte kunne registrere eventuelle bevegelser til side for punktet og avsløre om en forsiktig svømmende fisk er på vei mot agnet.

Kikkfiskets fordeler

  • Du ser om det er fisk under hullet.
  • Du ser hvordan fisken oppfører seg.
  • Du ser hvordan det enkelte redskap fisker.
  • Du ser om man bør ha forsiktige eller kraftigere lokkedrag.
  • Du ser når fisken napper.
  • Du ser når tilslaget skal settes.
  • Du ser om du fisker oppå en stor stein, og kan raskt bore deg inn på rett plass.
  • Du ser gytegroper og steder hunnfisker har ”ryddet”.
  • Du ser om fisk har forsynt seg av fôr som på forhånd har blitt lagt ut.
  • Du ser hvilken art man har lokket inn og kan deretter tilpasse redskap og agn.
  • Du ser bunnforhold og kan raskere finne røyas og andre arters favoritthabitat.

Behagelig fiske

Et liggeunderlag gir et isolerende element mellom deg og isen, og man slipper å ligge i en vanndam om vannet som dras opp av pilkehullet får flyte fritt utover i mildvær, eller om vann og slaps får fryse til og blir til små fastfryste isskulpturer rundt hullet. Liggeunderlaget bør være en tykk variant med god isolerende evne. Enkelte skjærer et rundt hull i underlaget, ettersom det kan bli kaldt og vått å ha armene liggende rett på isen. En oppblåsbar bilpute med U-form kan legges over hullet, slik at man hviler panna oppå puta. I tillegg vil man stenge sollys ute og forhindre gjenskinn ned i hullet, samt at armene ikke stivner ved å dekke til lyset i timevis.

Finn ditt mesterøye

Se på en gjenstand eller et punkt noen meter fra deg. Bruk en pekefinger til å peke mot punktet med begge øyne åpne. Lukk deretter venstre øye og se om pekefingeren fremdeles peker midt mot punktet. Gjenta samme prosedyre med høyre øye. Det øyet som fremdeles holder pekefingeren mot punktet, eller nærmest punktet, er ditt mesterøye.

Finn ditt mesterøye og bruk det aktivt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *