Mormyshkadans - effektive fisketeknikker

Det å fiske med mormyshka er noe av det mest effektive du kan gjøre i jakten på vinterfisker som ørret, røye, abbor og sik. Men skal du oppnå gode fangster uavhengig av forholdene bør du kunne dansetrinnene fiskene lar seg forføre av.

Det er dønn kaldt da jeg endelig når fram til ørretvannet. Solen kjemper en hard kamp for å nå over tretoppene, og et kaldt tåketeppe beveger seg sakte bortover vannet. Skiene styres mot gromplassen, og snart står jeg i bare undertøyet og skifter til varme klær.

Men her jeg står er jeg egentlig ikke veldig optimistisk hva ørretfangst angår. Karene jeg traff i skisporet på vei innover kom fiskelense tilbake fra et stint ørrettjern like ved, men der hadde det vært dødt vann. Ikke engang abboren hadde latt seg lokke. Og de hadde ligget ute i to døgn! Allikevel kan det jo hende…

Snart vasser jeg i snø ut på isen med stolsekken og mormyshkastikka parat. Der det første hullet bores, på drøye 2 meters dyp, er det en gressdekt grunne, ikke mer enn 3x3 meter, men innenfor dette arealet står det vanligvis en eller flere ørreter. Tidligere ørreter har vært stappet av tanglopper og andre bunndyr og avslørt at det finnes mye mat her, forhåpentligvis også til vintertreg ørret.

Hullet renses for is og sørpe, og mormyshkastikka klargjøres med en rød mormyshka i seneenden, agnet med noen buktende maggot, som deretter fires ned mot bunnen. Sena strammes opp, og snart sitter jeg og stirrer intenst på nappindikatoren. Jeg har ryggen mot vinden, men den tar jevnlig tak i sena og får nappindikatoren til å vibrere som nakken til en flaggspett på en telefonstolpe. Ikke akkurat optimale forhold. Den sure vinden gjør raskt føtter og hender stivfrosne, så jeg setter stikka i sekkerammen mens mormyshkaen henger ned i hullet. En runde rundt på isen med høye kneløft gjør underverker, men i det jeg returnerer gjør jeg store øyne, for der står pilkestikka og småhopper i sekkerammen. Jeg stuper fremover, men for sent. Stikka røskes opp av festet og forsvinner dønn ned i hullet. Tilbake er ingenting. En utilgivelig tabbe.

Takk og pris har jeg alltid med en ekstra pilkestikke, så snart blir en ny mormyshka låret ned i et nytt hull, der jeg sitter og forsøker det meste av teknikker for å overliste vinterørreten.

Et par timer går uten at noe skjer. Sola har nå fått tak og varmer godt, og temperaturen har steget mange grader. Jeg har vært gjennom det meste av dansetriks og forførende bevegelser som jeg ofte har hell med. De fleste redskap og mormyshkaer har også blitt forsøkt, men i dag er ørreten i skikkelig vrient humør. Jeg har heldigvis et dansetrinn til i ermet. Jeg vil forsøke en ny teknikk som har fungert tidligere, nemlig å fiske "bakvendt", altså å fiske fra toppen og nedover. Snart slipper jeg det lille sukkertøyet rett under isen og begynner å riste i den samtidig som jeg senker den sakte i etapper på ca. 15 cm om gangen. Deretter holder jeg mormyshkaen stille i ca. 5 sekunder mellom hver etappe. Etter etappe nummer tre, skjer det noe. Nede i hullet registrerer jeg plutselig at sena liksom løftes opp og blir krøllete. Det indikerer at en ørret har snappet agnet i fallet og deretter har beveget seg oppover i vannlagene. Jeg venter et lite sekund, setter et tilslag og det er med fryd jeg kjenner motstand nede i isvannet. Et par minutter senere viser en nydelig trekvartkilos ørret seg i hullet og løftes opp på isen. Etter nok en halv times fiske med samme teknikk har nok en flott ørret nærmere kiloen tatt turen opp på isen.

Det ble med disse to ørretene på denne turen, og selv om fisket var vrient er det alltid de fiskene man får der oddsen er imot, man husker best.

Et variert fiske

Fiske etter ørret på isen kan være effektivt, men også veldig uproduktivt. For i størst mulig grad lykkes bør mormyshkaen få fisketid. Dens beskjedne størrelse, innbydende farger og ulike former er med på å lokke en ofte ellers noe mer vintertreg ørret. Men ikke alltid er det nok å knyte en mormyshka med favorittfargen i seneenden og tro at det skal bli fisk. En vinterørret napper ulikt avhengig av vær, lufttrykk og mange andre faktorer, noe som kan gjøre det vanskelig å få den til å ta. På slike dager vil en dreven mormyshkafisker ofte utfiske en mindre erfaren en.

Mange fisker mormyshkaen forholdsvis monotont med å slippe den rett ned og deretter riste litt i den uten særlig mål og mening. På dager med godt bitt kan slikt fiske fungere, men godbittsdager er nå en gang i mindretallet i vintersesongen. Har man da få fisketeknikker å vise til på cv-en, kan man gå glipp av mye fin ørret. For det handler ikke bare om farge og størrelse på mormyshkaen. Det betyr også mye hvordan den fiskes, og hvordan du får den til å danse i vannet. En fisketeknikk som fungerte en dag behøver slett ikke å fungere neste dag, med ved å innarbeide ulike teknikker kan man på trege dager plukke de fram og forhåpentligvis finne dagens dansetrinn. Det finnes et varierende utvalg teknikker som alle kan fungere under ulike forhold.

Fisketeknikker

Et godt utgangspunkt er å slippe mormyshkaen til bunns og sveive opp 10 til 15 cm. Start med å løfte handa med ristende bevegelser 10 til 30 cm og slipp den tilbake til utgangsposisjonen. Slipp den rett ned og senk gjerne armen, slik at mormyshkaen treffer bunn og virvler opp slam. Løft armen tilbake til utgangsposisjonen og hold stille. Se på nappindikatoren. Skulle den bevege seg, enten ved å dras ned eller løftet opp, venter du et sekund og gjør tilslag.

Fungerer ikke det bør andre teknikker forsøkes:

Enkelte ganger er det ikke store endringer i teknikken som skal til. Gjør et sakte løft kombinert med tette ristninger. Begynn helt nede fra bunnen og fortsett løftet opp ca. en meter i vannet. Det kan være alt som skal til for at det blir bevegelse i nappindikatoren.
Er det fortsatt ikke tegn til liv, kan du fortsette å fiske som forklart under nummer 1, bortsett fra at du i blant skal gjøre korte pauser, slik at mormyshkaen står stille i vannet noen få sekunder. Løft ristende ca. 10 cm med en pause på ca. 5 sekunder og så videre. Er ørreten mindre på hugget bestemmer den seg ofte i det mormyshkaen plutselig stopper opp.
Neste steg kan være å løfte mormyshkaen veldig sakte uten å riste, helt fra bunnen og ca. en meter opp i vannet. En variant kan være å løfte mormyshkaen sakte uten å riste og ta noen sekunders pause inne i mellom.

Dernest kan man løfte mormyshkaen sakte ca. 10 cm uten å riste, for så å riste den i et par sekunder. Hold stille i ca. 5 sekunder og løft mormyshkaen ytterligere 10 cm i vannet og hold stille i ca. 5 sekunder og så videre.
En teknikk som kan være god ved fiske nær bunnen, er å slippe mormyshkaen til bunns og løfte den raskt opp noen få centimeter med mye småristing, før den slippes rett til bunns igjen. Gjenta prosedyren to til tre ganger. Deretter løfter du mormyshkaen ristende noen cm over bunnen for så å la den stå stille i omtrent 10 sekunder. Ikke sjelden kommer det da et brått hugg.
Gir ikke det resultat kan man ved å starte fra bunnen løfte mormyshkaen ca. 5 cm med et raskt rykk. La den så stå stille i noen sekunder, og la den gynge lett. Deretter gjør du et nytt rykk opp i vannet etterfulgt av stillstand. Gjenta prosedyren opp gjennom vannlagene. Også her vil hugget ofte komme brått.
Enkelte dager kan det å fiske ”bakvendt” fungere. Start rett oppunder isen med å riste mormyshkaen og senk den sakte i etapper på ca. 15 cm om gangen. Hold mormyshkaen stille i ca. 5 sekunder mellom hver etappe. Ikke sjelden kommer hugget rett før mormyshkaen når bunnen.
En mer utagerende variant er å la mormyshkaen gå ”bananas”. Rist og vipp håndleddet kraftig gjentatte ganger over en lengre periode. Det kan tiltrekke fisk. Når så mormyshkaens berserkgang stopper går gjerne ørreten til angrep.
Det kan også være effektivt å skifte grep på mormyshkastikka. Ved å holde den med tommel- og pekefingergrep i enden kan man gynge opp og ned med stikka så nappindikatoren får en vinkende bevegelse. Det gir mormyshkaen litt kraftigere, men trege bevegelser, og kan være bra på dypere vann.

En annen teknikk er kontinuerlig å banke på stikka med en finger, omtrent som å banke aske av en sigarett. Det gir mormyshkaen små, hoppende bevegelser i vannet. En teknikk som egner seg best på grunt vann.

En siste teknikk kan være å ta tak i sena med den ledige hånda for å trekke mormyshkaen rykkvis gjennom vannlagene for å skape oppmerksomhet. Deretter slippes mormyshkaen rett ned mot bunnen. Da snapper ørreten den gjerne i fallet. Bittet registreres ved at sena ikke rettes ut, og at den ofte får en skrå retning inn under isen.

Uansett teknikk er det en fordel på forhånd å gjøre deg kjent med mormyshkaens gange gjennom å kikkfiske. På den måten lærer du mye om mormyshkaens oppførsel ved ulike teknikker, og også hvordan ørreten kan reagere på dem.

Form og farge

På dager med bra bitt har ikke mormyskhkaens form all verdens betydning. Det er på de trege dagene at mormyshkaens form bør vektlegges mer. En mormyshka kan ha kuleform, dråpeform, bananform, ha form som en Donald-hval eller den kan ha flat bunn. En enkel kule- eller dråpeform er vanlig på wolfram-mormyshkaer som er svært harde å forme. Varianter med flat bunn har på grunt vann mer svevende gange enn de mer runde og kompakte, som er å foretrekke på dypere vann. En bred og flat buk på mormyshkaen vil kunne gi større utslag til siden etter hvor høyt pilkestikka heves, enn mer lange og tynne eller runde varianter. En mormyshka med bananform gir ofte en fin kroking i overmunnen på fisken.

Når det gjelder farger er mormyshkaen liten og anonym, og ofte bør fargene være deretter. Svart, kobber, gull og sølv er fine allround farger. Men er ørreten i skikkelig atalt humør, kan en mormyshka med sterke eller grelle farger være effektivt.

Størrelse og tyngde

En mormyshka er i prinsippet kun en enkelkrok påført en metalldråpe. Den skal imitere en liten vannloppe i vannet som står på ørretens meny. Størrelsen er av den grunn beskjeden, og er vanligvis som fra et upoppet popkorn og opp til en stor ert. Større varianter finnes og brukes gjerne på dypt vann eller etter større fisk.

Siden mormyshkaen i utgangspunktet er liten og lett synker den sakte. Det kreves derfor tynn sene for å beholde kontakten selv på beskjedne dyp, og den egner seg av den grunn i utgangspunktet best på forholdsvis grunt vann. Som en konsekvens blir det i dag også benyttet tungt materiale av wolfram i produksjonen av mormyshkaer (egenvekt 19,30 gram pr. cm³⁾ på bekostning av bly (egenvekt 11,34 gram pr. cm³). Med en litt større wolfram-mormyshka kan man derfor fiske ned til 10-12 meters dyp uten store problemer.

Agn

En mormyshka er avhengig av agn. Maggot eller fjærmygglarver er mest brukt, og er gode vinteragn, der begge skal henge på mormyshkakroken og småblafre i vannet. Ved å føre krokspissen forsiktig under huden i midten av de to mørke prikkene i den butte enden på maggoten, forhindrer du å punktere den, og den opptrer naturlig og livlig i vannet. Til ørretfiske er et par, tre maggot på kroken fornuftig.

Fjærmygglarver festes ved å stikke kroken inn litt bak hodet og så træs framover til spissen nesten stikker ut gjennom larvens forpart. Et par, tre fjærmygglarver bør få plass på kroken, noe som gir en hale av fjærmygg.

Små sprelske mark, eller biter av mark, kan også være godt vinteragn. Den festes ved at krokspissen stikkes gjennom den ene enden av kroppen på en eller flere mark.

Nappindikator

Mormyshkastikker og tilpassete isfiskestenger har påmontert en nappindikator ytterst på tuppen for å vise minste tegn til napp. Nappindikator betyr enkelt sagt nappvarsler. Under fisket skal ikke nappet kjennes, men ses på indikatoren. Tynne striper av plastfilm påmontert en lett ring ytterst, som øye for sena, er en vanlig type nappindikator. En lett bevegelig ståltrådstreng er en annen vanlig variant. Øyet på indikatoren skal være lett, men såpass stort at det ikke fryser igjen. Vind kan være et problem ved mormyshkafiske, men ved å ha flate plastfilmindikatorer er de bare bøyelige vertikalt under fisket, og sidevind har dermed liten innvirkning.

Små mormyshkatips

Enkelte mormyshkaer har øyne, noe som kan være det lille ekstra. Ørret ser ut til å foretrekke redskap med øyne. Det provoserer og gir en ekte og innbydende look.

Fargevalg. En generell regel er at overskyet vær og snødekt is fordrer sterkere og kraftigere farger enn ved sol og lyse forhold med lite snø på isen.
Mormyshkafiske foregår med tynne sener beregnet for isfiske. Vanlige dimensjoner til ørretfiske er fra 0,14 til 0,18mm.
Et bitt kan komme brått og det gjelder derfor å beholde konsentrasjonen.
Før et tilslag kan du senke håndleddet litt slik at sena får litt slakk. Når tilslaget så settes vil det føre til bedre krokfeste.
Fiskebittet er gjerne best fra lysets frambrudd, utover formiddagen og en periode på slutten av dagen.
Rens hullet for is og snø, for å bedre kontakten med mormyshkaen og lettere registrere napp. Fjern også snø og is rundt hullet så ikke sena henger fast.

Skitt mormyshkafiske..!

Ta gjerne en kikk på anbefalte mormyshkaer og ulike mormyshkasett her:

https://www.fishking.no/produkt/mormyshka-5-pack-orret/

https://www.fishking.no/produkt/mormyshka-5-pack-roye/

https://www.fishking.no/produkt/mormyshka-5-pack-abbor/

https://www.fishking.no/produkt/momyshka-5-pack-sik-harr/

https://www.fishking.no/produktkategori/fiskeutstyr/vinter/isfiskesett/